Lay on my sofa..

Det er det jeg vil nå, egentlig det eneste jeg orker nå. Bena mine verker grunnet betennelse i beina i leggene. Hode verker grunnet (?) og prøvemuntlig i morra og stemmen ja den har halveis forsvunnet grunnet "overlevelses" tur med klasse. Som jeg/ingen av oss overlevde. Lurer på hvordan denne dagen ender, det gjør jeg vell egentlig alltid..Men nå får jeg slepe fingrene mine bort til "fronter" og det finfine skrive programmet mitt "Textedit" også får jeg prøve å skrive litt om Venezuela.
-hah lykketil til meg-

"I'd never given much thought to how i would die..

but die for someone I love, seems like a good way to go."
Jeg tenker mye, jeg tenker hele tiden, jeg tenker alltid og jeg tenker for mye. Det er fint å tenke over ting, men så mye som jeg tenker, jah da kan det bli for mye av det gode. Jeg blir sliten av det. Av at jeg alltid skal dagdrømme eller bare drømme om drømmesituasjoner eller ting jeg vil skal skje eller skulle ønske var anderledes. For vær gang jeg våkner opp fra disse drømmene blir jeg like skuffa. Ikke missforstå meg, jeg har et supert liv, med mange venner og en fin familie, men jeg vil ha det lille ekstra, hvis dere skjønner hva jeg mener. Det vil sikkert de fleste av dere også.

Old news, but anyways

"Momse-Guri" ruler, Hva synes dere?